En besværlig mullah

I likhet med mange andre satte jeg av tre kvarter torsdags kveld til å se NBCs nye reality-dokumentar "Wanted" på TV2. Når sant skal sies synes jeg det var en usansynlig pinlig smørje, jeg krympet meg og slet som om jeg så århundrets kalkun. Hadde det ikke vært for at det utga seg for å være en dokumentar og Krekars avskyelige uttalelser henimot slutten ville jeg ha rangert det som å ha underholdningsverdi et sted mellom Kill Buljo og en gammel Delta Force film med Chuck Norris. For å gjøre mediekritikerne i NY-Times sine ord til mine "NBC News is letting reality-show aesthetics get in the way of journalism." http://www.nytimes.com/2009/07/20/arts/television/20wanted.html?_r=3&scp=1&sq=Mulla%20Krekar&st=cse

Mellom dramatiske lydeffeter og pinlige rigginger av ulovlig overvåknigsutstyr og overveielser om å kidnappe mullahen, var det satt av tid til noen få intervjuer av noen av våre mest fremtredende parlamentarikere, begge selvfølgelig fra det partiet som er mest avhengig av at mullahens tilstedeværelse på indre Oslo øst varer lengst mulig, og ihvertfall til over valget i september. Disse blir begge forelagt en skriftlig erklæring fra en funksjonær i den Kurdiske forvaltningen i nord-Irak og tar dette som et sannhetsbevis for at Krekar kan utleveres til Irak uten risiko for tortur og dødsstraff, hvilket er en forutsetning for utlevering skal vi ikke bryte våre folkerettslige forpliktelser etter eksempelvis den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

La gå at Siv Jensen og Carl I. Hagen ikke har fått med seg at en slik erklæring fra en byråkrat i Kirkuk ikke er mer verdt enn en slik erklæring fra en parkeringsvakt i Basra, de er jo i god tro da mannen også er fetter av Iraks president, og en rettsstat hvor slike slektskap gir erklæringer mer rettslig tyngde er jo definitivt betryggende må vite! Nu er normalen i diplomatiske kretser at sentrale myndigheter i et land samtaler med sentrale myndigheter i et annet land (les UD med UD, etc). Det absurde i at opposisjonelle parlamentarikere forhandler utleveringsavtaler med regionale funksjonærer med journalister som mellommenn er vel neppe en ny praksis partiet vil innføre etter en eventuell valgseier og må vel kanskje heller tilskrives at partiet ikke har erfaring fra annet enn å være i opposisjon.

Nu kan det være at FrP i sitt stille sinn innser at en slik utlevering ikke er så kurant som de hevder. Følgelig helgarderer de i andre sammenhenger hva Mullahen angår. I påvente av en utlevering innen 100 dager etter en regjeringsdannelse av partiet etter valget, skal de uansett sette mannen i "forvaring". Begrepsbruken er interressant og også noe avslørende. Forvaring er ikke et tilfeldig valgt uttrykk. Forvaring er en straffesanksjon etter straffelovens § 15. En sanksjon brukt i stedet for fengselsstraff. Dette vet partiet og gjentar dette til tross stadig. Hvorfor henger jeg meg opp i dette kan noen lure? Grunnen er så enkel at det man sier er at man vil bruke en strafferettslig sanksjon mot et enkeltindivid bare man vinner valget. Et enkeltindivid som er etterforsket av norsk politi og ikke funnet å ha begått noe straffbart forhold som gir hjemmel for pådømmelse i en norsk domstol. FrP vil med andre ord, som noe av det første de gjør når de får makten, fengsle en person i strid med norsk lov og flere hundre års rettstradisjon, noe de selv eksplisitt sier de vil verne om i sitt eget prinsipp-program.

FrP sier med andre ord at de vil straffe mennesker som ikke har gjort noe ulovlig fordi de ikke liker dem, gi blaffen i at man ikke har lovhjemler, Stortinget lager selv lover, og FrP signaliserer vilje til å sørge for at passende lover uansett blir laget, om enn med tilbakevirkende kraft og i strid med Grunnloven, for å få satt denne Krekaren i forvaring.

Nu er jeg blant de første til å ønske Krekar god tur hjem og ser frem til at han får sin tilmålte tid i retten i Kirkuk eller Bagdad. Jeg har ingen illusjoner hva mannen angår, men vi kan ikke omkalfatrere over 200 års liberal rettstradisjon og legalitetsprinsippet bare for å fremskynde den dagen slik FrP ivrer etter. Videre finner jeg det nesten litt søtt at nettopp FrP engasjerer seg så sterkt i nettopp denne enkeltsaken. Dette av flere grunner. FrP har ihvertfall siden valgkampen i 1987 messet om at de eneste de vil gi innpass i riket er kvoteflyktninger fra FN. Krekar kom hit i 1991 som, ja dere gjetter riktig, kvoteflyktning fra FN. Føy til FrPs formulering i sitt eget prinsipp-program om at "bare de som har et reellt behov for beskyttelse i henhold til Flyktningkonvensjonen får bli i Norge." Tillat meg et retorisk spørsmål; Er det tvilsomt at Krekar har et reellt beskyttelsesbehov? Sist jeg sjekket var det ikke så rent få som ønsket ham av dage på det ene eller andre viset.

Jeg innrømmer at jeg har stemt på dette partiet selv ved noen anledninger. Dog må jeg erkjenne at de signalene som kommer derfra den siste tiden skremmer meg. Hvor mye jeg enn ønsker å se de rød-grønne stemple ut i midten av september, er jeg i aller høyeste grad betenkt ved tanken på at de som står klar til å stemple inn vil innføre en lovgivningspraksis som til forveksling ligner de tilnærmet rettsløse tilstandene vi hadde i vårt ulykksalige landssvikoppgjør etter siste krig, med vilkårlige fengslinger og straffedommer med tilbakevirkende kraft diktert av politikere og verifisert av domsstolene.

Nu er det nok en stor sansynlighet for at så aldri vil skje selv om partiet skulle vinne valget. Da de formodningsvis bare fisker etter stemmer og håper velgerne ikke vet bedre. Men etter mitt skjønn gjør det ikke saken noe bedre, snarere tvert i mot...